Sannheten om ALEX
bandets
bussulykke.
NRKs
og Svein Gundersens misbruk av ALEX bandets ulykke i 1980
ref.
programmet "Mon Tro" den 20. juli kl. 22.30 2004 på NRK1
programmet "Styrk" av 2. november kl.17.30 2003
på NRK1
I disse 2 tv-program på NRK1 fortalte Svein
Gundersen om sin "gjenoppståelse" etter bussulykken med "bandet
ALEX".
24 år etter ulykken,
står nå Gundersen frem med en helt ny versjon av denne
ulykken, hvor han lanserer seg ovenfor
publikum i de norske hjem på TV som et "offer", å ha
fått
"livet i gave",
"et nytt menneske" (programmet "Mon Tro"), og i
programmet "Styrk" ;
"På Ullevål sykehus ble han behandlet for store indre
skader, og legene diskuterte om de skulle gi ham opp og la ham
dø"
( Referanse: http://www.nrk.no/programmer/tv/styrk/3221100.html
)
I tiden som fulgte etter ulykken påstod
Gundersen selv i mange intervjuer at han ikke husket noen ting.
For den eneste som panisk løp frem og tilbake i bussen rett
før bussen krasjet, og hoppet ut med vesken med
band-pengene i sitt grep, (mens alle vi andre var på vei ned mot
full krasj
- men håpet på det beste) og var fullt bevisst og
kommunikativ rett etter krasjet, så var kanskje Gundersens
"glemsel" det beste da for å unngå kompromitterende
spørsmål.
Per Ivar Johansen som faktisk ikke
overlevde ulykken, blir i programmet smertefritt redusert til
en biperson uten navn, men fremstilt som et effektivt sjokkerende bilde
og "støtte" til en nyoppstått tese.
Gundersen skaper i programmet et bilde av seg selv som en helt
"tilbake fra de døde", som følge av ulykken,
og bruker dette som reklame for seg selv og NRKs program. (se
nettaviser og Aftenposten/Arbeiderbladet, mm.)
Uten anstrengelse forvrenger han nå sannheten ,
ved å tie hans ansvar, om hva som egentlig skjedde som
følge av hans spekulasjon og uansvarlighet, både med ham
selv og alle andre, og vasker sine hender fra tragedien, og skyver
spørsmål om skyld over på andre.
Selvsagt, uten noen spørsmål eller
bakgrunnsundersøkelse tilstede fra programleder eller
redaksjon, som er nødvendig i program som omtaler
liv-og-død situasjoner, så blir det
vesentlige ved denne
tragedien gjemt og glemt. Og åpner gamle sår
for de involverte. Derfor må sannheten
nå komme frem.
Gundersen var i perioden 1977 - 1980 ikke bare
band-leder, og -medlem, men også ansvarlig for bilutleie,
økonomi og andre praktiske ting i forbindelse med
opptredener. Og han fikk betalt ekstra for dette ansvaret.
Da Gundersen én dag insisterte på å leie en
gammel og utslitt buss fra Halden skapte det stor protest fra meg. (Vi
pleide alltid å bruke førsteklasses kjøretøy
rett opp i gaten fra Bislett
Bilutleie.) Min bror Wiktor, som også ble skadet i
bussulykken, og var 3dje års medisin student på den tiden,
kommenterte : "du kommer ikke til å like det du ser". Det
var en kjempekrangel mellom Gundersen og
meg om dette. Flere var til stede. Men Gundersen insisterte
og mente det var kostnadsbesparende, og fikk tilslutt viljen sin
igjennom ved å overbevise alle i bandet. Alle bortsett fra meg.
Men jeg bøyde meg tilslutt for flertallet. Noe som jeg seinere
selvsagt har angret på. Og beklaget.
Hvorfor nevnte aldri Gundersen denne livs-viktige
avgjørelsen i forbindelse med sin "livsendrende historie"
på NRK og i media? Hvorfor beklaget han ikke engang sin
avgjørelse?
Hadde det ikke vært for Gundersens autoritet og enorme
påtrykk og stanhaftighet for å bruke slikt gammelt skrap
som kjøretøy (jeg lurer ennå hvorfor han i det hele
tatt ønsket å dra helt ned til Halden for å hente
noe
slikt) - hadde vi aldri kommet opp i denne skjebnesvangre
situasjonen.
Men 24 år etterpå, er han den eneste som bringer
dette opp - med tanke på selvfremhevelse på en sykelig gal
måte, forårsakende at andre har måttet lide-
igjen.
Isteden ble hans rolle dekket over (også på
alle nettmagasiner og avisreklame for programmet) og ingen
var interessert i å finne ut sannheten. Spørsmålet
er hvordan dette programmet ville ha fortonet seg dersom sannheten ble
fortalt.
Og der hvor sannheten om andres skjebne ble simpelthen
skjult, så ble Gundersens egen helse situasjon blåst opp
til ugjenkjennelige dimensjoner. Alt i tråd med den nye
glorifiserte, selvpromoterende tese.
- Det var nemlig aldri leger som sa de "skulle
gi ham opp og la ham dø". (Allmen
legeetikk gjennom århundreder tillater ikke hverken
spekulasjon eller kommentar før døden er inntruffet)
Ja, Gundersen hadde alvorlige skader/problemer. Men han
var alltid ved bevissthet, dog ofte sterkt neddopet da vi (en horde med
venner og musikere) besøkte ham daglig.
Det som nettopp kompliserte hans problemer og rekonvalesens
var at Gundersen ikke reagerte på normale doser av anestesi
(Bedøvende narkotiske legemidler). Det kom harde
spørsmål ang. dette fra legene til oss. Legene var
selvsagt umiddelbart klar over hva som var årsaken. Men de ville
ha en bekreftelse, da Gundersen selv ikke sa noen ting om
sannheten. (Jeg vil utdype dette temaet i min biografi)
Vi som derimot kjente til sannheten om Gundersen
for 24 år siden, prøvde unngå at den kom frem i
offentligheten.
Gundersens eget rykte og hans rekonvalesens stod på spill. Alle
involverte snakket om det privat, og visste sannheten, men pga.
situasjonen, forble dette utenfor medias søkelys. Vi aktet som
gode venner og som support system for ham.
Vi hadde imidlertid aldri drømt om at denne tielsen skulle
utnyttes
i form av en kaldblod spekulasjon for selvpromotering
- på bekostning av andre - inkludert døde og
pårørende.
Alexmusic kontaktet Marion Klaseie (producer av
"Mon Tro") og Yasmin Syed (chattevert på programmet
Styrk)
Yasmin Syed la på røret etter å uttalt at hun
"ikke kjente noe til saken" og refererte til NRKs ledelse.
Marion Klaseie, som oppførte seg mer sivilisert,
skyldte på dårlige budsjett, og derfor en "subjektiv
intervjustil" med Gundersen
Men hvorfor tok de ikke en telefon å sjekket fakta? Eller
har NRK begynt å produsere gratis reklamefilm under "subjektiv"
logoen som billige program alternativ?
Det har aldri kommet noen reaksjoner eller noen form
for rettelse eller beklagelse fra de nevnte redaksjoner eller
involverte parter
ovenfor oss som var implisert i ulykken.
Dette er ikke første gang for meg at en konflikt med NRK oppstod
ved at institusjonen viste arroganse og ignoranse for sannhet og
korrekt informasjon til det norske folk.
I en sak lagt frem for NRKs fagutvalg i 1997, så ble NRK
selv dømt for å bryte loven i en sak i forbindelse med
journalistiske overtredelser ovenfor meg. (Alex Rosen)
NRK har tydeligvis ikke lært seg noe av dette.
Jeg var aldri interessert i å gå til pressen eller å
få publisitet på grunnlag av at NRK ble dømt for
lovbrytning og ensidig propaganda.
Tenk deg noen i mine sko, alene å måtte gå
mot en storbedrift i mediasektoren med den makt som NRK har.
Selv om jeg vant, er dette en sak som jeg helst vil glemme.
Men publikum fikk ikke greie på det.
I 14 år har jeg ikke fått lov til å opptre
på NRK (selv med førsteklasses
produkter på hånden, inkludert mange verdenskjente
artisters medvirkende). Gjett hvem som var musikkansvarlig
der på den tiden?
Gundersen var selv ansatt der i mange år som
musikkansvarlig og har gode kontakter der.) Før
dette var jeg et flaggskip for den daværende eneste
tv-stasjonen og media monopol i Norge. Presentert med Internasjonal og
nasjonal suksess (NRK).
Men da Gundersen selv feiret sin 50-års dag på NRK-Nord
Norge, fant de min E-mail adresse og kontaktet meg og ville ha min
gratulasjon på skjermen i programmet til jubilanten.
Jeg sa "OK." Men at Gundersen fikk ringe meg personlig
først. Vi hadde ikke snakket sammen på 15 år.
(Sist gang vi snakket var forbindelse med hans
(musikk-) rettighets-overtredelser (Det er ikke første
gangen Gundersen har
blitt tatt på å sette navnet sitt på hva andre har
skrevet
-og fått rikelig betalt for denne virksomheten opp i gjennom
årene).
Etter at NRK overbrakte min beskjed til Gundersen, fikk jeg
tilbakemelding
fra redaksjonen at det "ikke lenger var budsjett for å
gjøre
det."
Så vi er igjen tilbake til begynnelsen av denne historien.
Når det ikke går slik NRK ønsker, eller NRK
ikke vil ta ansvar, så skyldes det på penger. Eller
dårlig budsjett.
Kate Johansen (81) , Moren til Per Ivar Johansen, (som
døde), måtte slå av programmet "Mon Tro"
nettopp fordi da låten "I Just Want To Celebrate" (Another
Day Of Living. I Just Want To Celebrate Another Day Of Life - valgt som
en hyllest til Gundersens "nye" liv) med meg selv og hennes
(avdøde) sønn og trommeslager Per Ivar på skjermen.
Gundersen selv har i 20 år lovt Kate å
skaffe henne video klips av hennes sønn. (De bor i samme by,
og han er den eneste som har alle opptak) Da de traff hverandre for
4 år siden, på Bjørn Kristiansens (gitarist i ALEX
bandet) geburtsdag, kom Gundersen, (på den tiden ansatt i NRK
med de videomuligheter som det gir) og beklaget seg til henne,
og sa at det var så vanskelig(!!!???) å
gjøre det "emosjonelt" sett. Kate sa at det var ekstremt
viktig for henne å ha minner om sinn sønn på video
og hun foreslo å betale ham for det.
Gundersen har ikke imøtekommet Kates ønske til dags
dato. Men til hans eget bruk, er tydeligvis det "emosjonelle"
fullstendig glemt og oversett...
Alex.
NB!
Gundersen nevner i programmet at "Musikken jeg lagde
etter ulykken ble så vakker" og lister "Ei hand å
holde i", "Se ilden lyse" og "Har en drøm" som sine beste
"verk" og direkte resultater av hans transformering etter
"gjenoppstandelsen" fra bussulykken i 1980.
Faktum er at "Har en drøm",
"Ei hand å holde i"
og "Se ilden lyse"
først så dagens lys i 1987, 1988 og 1994 -
hele 7 til
14 år etter ulykken fant sted. (iflg. tono)
Om dette kun er et billig salgstrikk fra
en kremmer med skriveblokade skal jeg ikke si noe om, men
man kan merke seg er at skaperen av tekstene til 2 låter var Trygve
Hoff. Selvsagt ikke nevnt av Gundersen. Hoff
døde i 1987. Og de døde snakker jo ikke. Mye tyder
på at Hoff med sin bortgang tok med seg Gundersen sine
"hit"-muligheter av en slik størrelse til graven. Alle i
bransjen vet at "Se ilden lyse"
aldri ville bli noen hit (kan du nynne den idag?). Selv om
IFBI kåret "Se ilden lyse" til
den ofisielle OL sangen, gikk det rykter om at Gundersen fikk
dette tilbudet fordi han jobbet i NRK og romanserte en produsent som
jobbet i der i forbindelse med olympiaden. Etter dårlig kritikk
på premieren i alle riksaviser, var mange seriøse
komponister rett og slett lei seg at en slik internasjonal sjanse
hadde gått til spille........